Gildiskoma: 01.10.2007
Slag: Fráboðan

Fráboðan B, 1. oktober 2007

Við heimild í § 2, stk. 2, §§ 7-11, §§ 14 og 15, stk. 2, § 18, stk. 2 og 3 og § 49, stk. 2 í løgtingslóg nr. 165 frá 21. december 2001 um trygd á sjónum, og við heimild frá avvarðandi landsstýrismanni verður ásett:

§ 1. Uttan so, at annað er ásett í einstøku kapittlunum/reglunum, er hetta regluverkið galdandi fyri

Ferðamannaskip (passagerskibe) í altjóða sigling uttan mun til stødd
Handilsskip (lastskibe) 15 metrar og longri, ella við einum dimensiónstali1 uppá 100 ella meira, uttan mun til, um skipið er í innanoyggja (nationalari) sigling ella í altjóða sigling Sí áseting av dimensiónstalinum: kap. I, Afsnit A, regel 2 (s)
Stuttleikafør (frítíðarfør) 24 metrar og longri

§ 2. Í niðanfyri nevnda dagfesta yvirliti síggjast galdandi útgávurnar av teknisku ásetingunum um byggikrøv og útgerð v.m til tey í § 1 nevndu før. Hesar reglur eru einsljóðandi við teknisku kapittlarnar í "Meddelelser fra Søfartsstyrelsen B":

Kapittul

Innihald

B I

Almindelige bestemmelser

Afsnit A: Anvendelsesområde, definitioner etc

Afsnit B: Syn og certifikater

Afsnit C: Søulykker

Afsnit D: Forskelligt

B II-1

Konstruktion - bygning, inddeling og stabilitet, maskineri og elektriske anlæg

Afsnit A: Almindelige bestemmelser

Afsnit A-1: Bygning af skibe

Bilag: reviderede tekniske bestemmelser om adgangsmidler i forbindelse med inspektioner og eftersyn

Afsnit B: Inddeling og stabilitet

Afsnit B-1: Inddeling og lækstabilitet for lastskibe

Afsnit B-2: Særlige stabilitetskrav til ro-ro passagerskibe

Bilag I: retningslinjer for medlemsstaternes administrationer

Afsnit C: Maskininstallationer

Afsnit D: Elektriske installationer

Afsnit E: Yderligere krav til periodisk ubemandede maskinrum

Tillæg til regel 34-1 (Køleanlæg)

B II-2

Konstruktion - brandsikring, opdagelse og slukning af brand

Afsnit A: Almindelige bestemmelser

Afsnit B: Forebyggelse af brand og eksplosion

Afsnit C: Forebyggelse af brandes opståen og spredning

Afsnit D: Flugtveje

Afsnit E: Operationelle krav

Afsnit F: Alternative konstruktioner og arrangementer

Afsnit G: Særlige krav

Afsnit N(1): 

Afsnit A: Højtryks CO2-anlæg

Afsnit B: Lavtryks CO2-anlæg

Afsnit N(2): Tillæg til bestemmelserne i Fire Safety Systems Code" (FSS-Code), kapitel 5: Installation og afprøvning af brandslukningsanlæg med blandede atmosfæriske luftarter i motorrum i skibe

Afsnit N(3): Tillæg til bestemmelserne i kapitel 4 i "Fire Safety systems Code" (FSS-Code): Periodiske eftersyn m.v. af ildslukkere

B II-3

Opholdsrum m.v.

Afsnit I: Definitioner m.v.

Afsnit II: Skibsmandskabets opholdsrum

Afsnit III: Passagerers opholdsrum

B II-4

Arbejdsrum og arbejdssteders indretning og udstyr

Afsnit B: Centralanlæg for svejsning med acetylen og oxygen

Afsnit C: Installationer og anvendelse af materiel til lysbuesvejsning og lignende processer

Bilag

B II-5

Lasteliniekonventionen 1966, som ændret ved protokollen af 1988, 3. januar 1994

Tillæg I. Regler om fastsættelse af lastelinier

Kapitel I: Almindelige bestemmelser

Kapitel II: Betingelser for tildeling af fribord

Kapitel III: Fribord

Kapitel IV: Særlige forskrifter for skibe, som tildeles trælastfribord

Tillæg II. Zoner, områder og årstidsbestemte perioder

Tillæg III: Certifikater

Kapitel N: Lastelinier

Afsnit A: Lastelinier for skibe med længde på eller over 24 m

Afsnit B: Lastelinier for skibe med længde under 24 m

B III

Redningsmidler og -arrangementer

Afsnit A: Generelt

Afsnit B: Forskrifter for skibe og redningsmidler

B IV

Radiokommunikation GMDSS

Afsnit A: Generelt

Afsnit B: Kontraherende regeringers forpligtelser

Afsnit C: Tekniske krav

B V

Sejladsens betryggelse

B VI

Transport af skibsladninger

Afsnit A: Almindelige bestemmelser

Afsnit B: Særlige bestemmelser for bulkladninger andre end korn

Afsnit C: Transport af korn

B VII

Transport af farligt gods

Afsnit A: Transport af farligt gods i emballeret form

Afsnit AA: Transport af emballeret farligt gods med ro/ro skibe

Afsnit A-1: Transport af farligt gods i fast form i bulk

Afsnit B: Konstruktion og udrustning af skibe, der transporterer farlige flydende kemikalier i bulk

Afsnit C: Konstruktion og udrustning af skibe, der transporterer flydende gas i bulk

Afsnit CC: Gastankskibe - nationale bestemmelser vedrørende skibe, der transporterer flydende gas i bulk

Afsnit D: Særlige bestemmelser for transport af bestrålet nuklear brændsel, plutonium og højradioaktivt affald om bord i skibe

B VIII

Nuklear skibe

B IX

Sikker skibsdrift

B X

Højhastighedsfartøjer

B XI

Særlige tiltag til højnelse af den maritime sikkerhed

Kapitel XI-1: Særlige tiltag til højnelse af den maritime sikkerhed

Kapitel XI-2: Særlige tiltag til fremme af maritim sikring

B XII

Yderligere sikkerhedsforanstaltninger for bulkskibe

B XIII - XX

(Avlagdir til møguliga seinni nýtslu)

B XXI

Forebyggelse mod olieforurening fra skibe

Afsnit I: Almindelige bestemmelser

Afsnit II: Syn og certificering

Afsnit III: Krav til maskinrum på alle skibe

Afsnit IV: Krav til lastrum på olietankskibe

Afsnit V: Forebyggelse af forurening hidrørende fra en olieforureningshændelse

Afsnit VI: Modtageanlæg

Afsnit VII: Særlige krav til faste eller flydende platforme

Tillæg

B XXII

Kontrol med skadelige, flydende stoffer i bulk

Afsnit 1: Generelt

Afsnit 2: Kategorisering af skadelige, flydende stoffer

Afsnit 3: Syn og certifikater

Afsnit 4: Design, konstruktion, arrangementer og udstyr

Afsnit 5: Udledning af restmængde af skadelige, flydende stoffer

Afsnit 6: Kontrolforanstaltninger ved havnestater

Afsnit 7: Forebyggelse af forurening ved uheld med skadelige, flydende stoffer

Afsnit 8: Modtageanlæg

Tillæg

B XXIII

Forebyggelse af forurening med skadelige stoffer, der transporteres til søs i emballeret form

B XXIV

Forebyggelse af forurening med kloakspildevand fra skibe

Part 1: Behandling og opbevaring af kloakspildevand i store skibe

Afsnit 1: Generelt

Afsnit 2: Syn og certifikater

Afsnit 3: Udstyr og kontrol af udtømning

Afsnit 4: Modtageanlæg

Afsnit 5: Havnestatskontrol

B XXV

Forebyggelse af forurening med affald fra skibe

B XXVI

Forebyggelse af luftforurening fra skibe

Afsnit I: Generelle bestemmelser

Afsnit II: Syn, certifikater og kontrolforanstaltninger

Afsnit III: Bestemmelser vedrørende kontrol med skibes emmision

Tillæg

Bilag 1 A

SOLAS, ISSP Code certifikater og bevis for Stockholmaftalen

Bilag 1 B

Lastelinie- og fribordscertifikater

Bilag 1 C

MARPOL certifikater

Bilag 2

Nationale certifikater

 

(omanfyri nevndu fylgiskjøl verða eisini útgivin í pappírsformi (hefti) av Iver C. Weilbach & Co A/S, Toldbogade 35, DK-1253 København K, undir heitinum "Meddelelser fra Søfartsstyrelsen B")

§ 3. Ásetingarnar í hesum regluverki skulu lesast, skiljast og tulkast við atliti til niðanfyri nevndu broytingar og tillagingar til føroysk viðurskifti:

Stk. 1 Generelt fyri alt regluverkið:

1)  Allastaðni, har "Søfartsstyrelsen" ella annar danskur myndugleiki er nevndur í hesum regluverki, skal - tá ræður um føroyskt myndugleikaøki - skiljast "Skipaeftirlitið" ella møguliga annar avvarðandi føroyskur myndugleiki
2)  Allastaðni, har orðingar sum "Danmark"/"dansk", "Grønland"/"grønlandsk" ella "dansk skib"/"grønlandsk skib" verða nýttar í hesum regluverki, skal skiljast "Føroyar/føroyskt" ella "føroyskt skip" uttan so, at ásetingarnar viðvíkjandi viðurskiftum uttan fyri føroyskt myndugleikaøki
3)  Tá Føroyar ikki er limur í EU, eru ásetingarnar í regluverkinum viðvíkjandi rættindum og skyldum hjá einum EU-limalandi mótvegis einum øðrum EU-limalandi, ella mótvegis einum EU-myndugleika ikki galdandi fyri Føroyar. Teknisk krøv, sum stava frá EU-reglum (direktivum v.m.) eru tó galdandi fyri føroyskt skip, fevnd av hesum regluverki - tó bara í tann mun, nevndu reglur eisini eru galdandi fyri skip, sum ikki sigla undir EU-flaggi (triðjalands-skip)
4)  Skipaeftirlitið kann - antin generelt, ella í tí einstaka førinum - víkja frá teimum í hesum regluverki nevndu tíðarfreistunum fyri uppfyllan av krøvunum, um tað ikki stríðir ímóti skyldum Føroya sambært altjóða konventiónum og møguligum EU-reglum sum seta krøv til 3. landsskip, og annars bara, um tað verður mett neyðugt, rímiligt og ráðiligt við atliti til trygdina á sjónum
5)  Generelt skal alt regluverkið lesast og skiljast við atliti til føroysk skip, føroysk viðurskifti og føroyskt myndugleikaøki
6)  Tær til eina og hvørja tíð galdandi vegleiðingarnar frá Søfartsstyrelsen sum knýta seg til hetta regluverkið, verða við neyðugum tillagingum eisini nýttar av Skipaeftirlitinum
7)  Ásetingarnar í kapitel XXI ("Forebyggelse af olieforurening"), kapitel XXIV ("Opbevaring og udledning af kloakspildevand") og kapitel XXV ("Forebyggelse af forurening med affald fra fartøjer") skulu lesast við atliti til ásetingarnar í kunngerðunum nr. 122, 123 og 124 frá 25. november 2005 um burturbeining av ávíkavist burturkasti, kloakkspillivatni og olju frá skipum. Í tann mun føroysku reglurnar víkja frá donsku reglunum, skulu tær føroysku reglurnar nýtast.

Stk. 2. Serføroyskar reglur um innflaggaði skip undir 500 BT/BRT og "Solas-skip"

1)  Bæði ferðamanna- og handilsskip fevnd av hesum regluverki, sum samb. ásetingunum í kap. I, Afsnit A, regel 2 (t) eru minni enn 500 BT/BRT, og sum verða innflutt/innflaggaði til Føroya, eftir at henda fráboðanin frá Skipaeftirlitinum B fær gildi, verða - uttan mun til, nær tey eru kjølløgd - viðgjørd sum nýggj skip samsvarandi reglunum fyri skip kjølløgd tann 1. januar 2002 ella seinni í kap. I, afsnit A, regel 2 (k)
2)  Skip, 500 BT/BRT ella størri ("SOLAS-skip"), skulu sum útgangsstøði lúka øll krøvini í hesum regluverki sum annahvørt nýggj ella verandi (eksisterandi) skip, jvb. kap. I, afsnit A, regel 2 (k) og (l). Skipaeftirlitið kann tó heilt ella lutvíst undantaka hesi skip frá møguligum nationalum donskum eykakrøvum í hesum regluverki, sum ikki stava frá altjóða konventiónum, sum Føroyar hava tikið undir við. Somuleiðis kunnu hesi skip heilt ella lutvíst verða frítikin fyri møgulig EU-krøv, sum ikki eru tvungin fyri skip, sum sigla undir øðrum flaggi enn EU-flaggi (triðjalands-skip)

Stk. 3. Galdandi regluverk fyri skip bygd í tíðarskeiðnum 1. jan. 2002 - 1. oktober 2007

Hetta regluverkið, sum byggir á Meddelelser B frá Søfartsstyrelsen, varð seinast dagført í Føroyum tann 1. januar 2002. Síðani tá er Meddelelser B javnan dagført samsvarandi serliga nýggjum/broyttum altjóða krøvum á økinum. Meginreglan er, at skip, sum eru bygd/kjølløgd áðrenn nýggjar reglur fáa gildi, framhaldandi skulu viðgerast eftir teimum konstruktiónsreglum, sum vóru galdandi frammanundan broytingum/dagføringum ("Grand-Father-Clause"). Neyðugt er tí formliga at seta í gildi í Føroyum allar tær broytingar og dagføringar sum eru gjørdar í Meddelelser B í tíðarskeiðnum frá seinastu dagføringini av føroysku reglunum í 2002 og til hetta regluverkið nú verður dagført samsvarandi nýggjast ásetingunum í Meddelelser B.

Hetta merkir, at:

1)  Føroysk skip, kjølløgd/bygd áðrenn 1. januar 2002, skulu viðgerast eftir reglunum, sum vóru galdandi frammanundan "Søfartsstyrelsens tekniske forskrift B af 19. juli 2001"
2)  Føroysk skip, kjølløgd/bygd í tíðarskeiðnum millum 1. januar 2002 og 1. februar 2002 skulu viðgerast eftir teimum í § 1, stk. 3 í "Søfartsstyrelsens tekniske forskrift B af 19. juli 2001" nevndu og dagfestu teknisku kapitlunum
3)  Føroysk skip, kjølløgd/bygd í tíðarskeiðnum millum 1. februar 2002 og 1. juli 2002 skulu viðgerast eftir teimum í § 1, stk. 3 í "Søfartsstyrelsens tekniske forskrift B af 12. december 2001" nevndu og dagfestu teknisku kapitlunum
4)  Føroysk skip, kjølløgd/bygd í tíðarskeiðnum millum 1. juli 2002 og 1. september 2002 skulu viðgerast eftir teimum í § 1, stk. 3 í "Søfartsstyrelsens tekniske forskrift B af 19. april 2002" nevndu og dagfestu teknisku kapitlunum
5)  Føroysk skip, kjølløgd/bygd í tíðarskeiðnum millum 1. september 2002 og 27. september 2003 skulu viðgerast eftir teimum í § 1, stk. 3 í "Søfartsstyrelsens tekniske forskrift B af 26. juni 2002" nevndu og dagfestu teknisku kapitlunum
6)  Føroysk skip, kjølløgd/bygd í tíðarskeiðnum millum 27. september 2003 og 17. november 2004, skulu viðgerast eftir teimum í § 1, stk. 3 í "Søfartsstyrelsens tekniske forskrift B af 20. august 2003" nevndu og dagfestu teknisku kapitlunum
7)  Føroysk skip, kjølløgd/bygd í tíðarskeiðnum millum 17. november 2004 og 19. mai 2005, skulu viðgerast eftir teimum í § 1, stk. 3 í "Søfartsstyrelsens tekniske forskrift B af 1. november 2004" nevndu og dagfestu teknisku kapitlunum
8)  Føroysk skip, kjølløgd/bygd í tíðarskeiðnum millum 19. mai 2005 og 1. juli 2006, skulu viðgerast eftir teimum í § 1, stk. 3 í "Søfartsstyrelsens tekniske forskrift B af 1. maj 2005" nevndu og dagfestu teknisku kapitlunum
9)  Føroysk skip, kjølløgd/bygd í tíðarskeiðnum millum 1. juli 2006 og 22. november 2006 skulu viðgerast eftir teimum í § 1, stk. 3 í "Søfartsstyrelsens tekniske forskrift B af 1. januar 2006" nevndu og dagfestu teknisku kapitlunum
10)  Føroysk skip, kjølløgd/bygd í tíðarskeiðnum millum 22. november 2006 og 1. oktober 2007 skulu viðgerast eftir teimum í § 1, stk. 3 í "Søfartsstyrelsens tekniske forskrift B af 1. oktober 2006" nevndu og dagfestu teknisku kapitlunum
11)  Føroysk skip, kjølløgd/bygd í tíðarskeiðnum eftir 1. oktober 2007, skulu viðgerast eftir teimum í § 2 í hesi "Fráboðan frá Skipaeftirlitinum B, 1. oktober 2007" nevndu og dagfestu teknisku kapitlunum

§ 4. Eitt eintak av hesum regluverki skal verða umborð á ferðamannaskipum í altjóða sigling, umframt umborð á handilsskipum 15 metrar og longri, ella við einum dimensiónstali uppá 100 ella meira. Elektrónisk atgongd til regluverkið verður góðtikin undir teirri fortreyt, at regluverkið kann takast niður og lesast umborð.

§ 5. Brot á reglurnar í hesi fráboðan verða revsað við bót ella fongsul upp til 1 ár.

Stk. 2. Revsingin kann økjast til fongsul upp til 2 ár, um

1)  brotið hevur havt við sær skaða á lív ella heilsu, ella ført til vanda fyri hesum,
2)  tað áður eru givin boð ella forboð viðvíkjandi somu ella líknandi viðurskiftum, ella
3)  brotið hevur havt við sær fíggjarligan vinning, ella ætlaðan fíggjarligan vinning, fyri ein sjálvan ella onnur.

Stk. 3. Umstøðurnar verða mettar serliga tyngjandi, um tað er hendur skaði, ella vandi fyri skaða, á lív ella heilsu hjá ungum undir 18 ár, sb. stk. 2, nr. 1.

Stk. 4. Verður hald ikki er lagt á vinningin, ið er fingin við at bróta reglurnar, verður støddin á bótini, undir hesum ískoytisbót, ásett við serligum atliti til støddina á tí fíggjarliga vinninginum ella ætlaða fíggjarliga vinninginum av lógarbrotinum.

Stk. 5. Feløg v.m. (løgfrøðiligir persónar) kunnu áleggjast revsiábyrgd eftir reglunum í føroysku revislógini.

§ 6. Hendan fráboðanin frá Skipaeftirlitinum kemur í gildi tann 1. oktober 2007.

Stk. 2. Uttan so at annað er ásett í hesi Fráboðan frá Skipaeftirlitinum B, eru konstruktiónskrøvini sambært higartil galdandi reglunum framvegis galdandi fyri verandi (eksisterende) skip.

Skipaeftirlitið, tann 1. august 2007

Óli Hans Hammer Olsen, deildarstjóri

/

Petur E. Nielsen, ráðgevi

Frágreiðing um regluverkið

 

Hetta regluverkið er skipað sum ein "Fráboðan frá Skipaeftirlitinum B" við tilhoyrandi tekniskum kapittlum og fylgiskjølum.

"Fráboðan frá Skipaeftirlitinum B" - ið kann sammetast við eina vanliga kunngerð - inniheldur heimildargrundarlag, gildisøki, revsiásetingar, gildiskomureglur og eitt dagfest yvirlit yvir galdandi teknisku reglurnar (kapittlarnar).

Í sjálvari fráboðanini verða eisini gjørdar ymiskar tillagingar til føroysk viðurskifti.

Tilhoyrandi kapittlarnir (kap. I-XXVI) innihalda teknisk byggi- og útgerðarkrøv m.v. Hesar reglur eru einsljóðandi við teknisku kapittlarnar í "Søfartsstyrelsens tekniske forskrift B af 12. april 2007" sum eisini verður givið út í pappírsformi (hefti skipað í ringbind undir heitinum "Meddelelser B").

Fylgiskjølini (bilag) 1 A-C innihalda ymisk altjóða loyvisbrøv (certifikat), meðan fylgiskjal 2 inniheldur national loyvisbrøv.

Dagføringar, broytingar og tillagingar av hesum regluverkinum verða settar í gildi í Føroyum við einari nýggjari "Fráboðan frá Skipaeftirlitinum B" sum verður lýst á reglu-portalinum á heimasíðuni hjá Skipaeftirlitinum www.fma.fo.

Uttan so, at annað er ásett í einstøku kapittlunum/reglunum, skulu verandi (eksisterende) skip lúka konstruktiónskrøvini sum vóru galdandi, tá skipið varð bygt ("Grand-Father-Clause"). Kapittlar (hefti) sum verða skiftir út, kunnu tí framhaldandi hava gildi, og eiga tí ikki at verða burturbeindir.

 

Heimildargrundarlagið fyri regluverkinum

 

Heimildargrundarlagið fyri hesi Fráboðan frá Skipaeftirlitinum B er løgtingslóg nr. 165 frá 21. december 2001 um trygd á sjónum.

Teknisku reglurnar (kapittlarnir) byggja annars á hesi rættargrundarlag:

Kapittlarnir I, II-1 (A-E), II-2 og III-XII eru fyri meginpartin grundaðir á SOLAS 1974 við seinni broytingum og tilhoyrandi protokollum, umframt EU-direktiv 2003/25/EF.

Kapittul II-5 A er grundaður á Altjóða Lastalinju-konventiónina frá 5. apríl 1966 (ILLC 66) við tilhoyrandi protokoll frá 1988 og annex B til hesa protokollina.

Kapittul II-5 N inniheldur reglur, sum fylla út ella útbyggja konventiónina og 1988-protokollina, umframt reglur fyri skip undir 24 metrar.

Kapittul II-3 um uppihaldsrúm v.m., afsnit I og II, byggja á altjóða ILO-konventiónirnar nr. 92 frá 18. juni 1949 og nr. 133 frá 30. oktober 1970 um uppihaldsrúm hjá manningini umborð á skipum.

Ásetingarnar í kapittul XXI, XXII, XXIII, XXIV, XXV og XXVI seta í gildi tær ásetingarnar í annex I, II, III, IV, V og VI í MARPOL 73/78 við tilhoyrandi protokoll frá 1997 sum hoyra undir lóggávuna um trygd á sjónum. Hesar ásetingar eru merktar "S" fyri Søfartsstyrelsen (í føroyskum høpi Skipaeftirlitið). Harumframt innihalda nevndu kapitlar eisini eina umseting av MARPOL reglum, sum bara hoyra undir lóggávuna um verju av havumhvørvinum (Havumhvørvislógin). Hesar ásetingar eru merktar "M" fyri Miljøstyrelsen (í føroyskum høpi Innlendismálaráðið/Heilsufrøðiliga Starvsstovan) og eru bara tiknar við sum kunning. Ávísar reglur í MARPOL snúgva seg tó um viðurskifti, sum bæði hoyra til lóggávuna um trygd á sjónum, og lóggávuna um verju av havumhvørvinum. Tær av hesum reglum, sum seta í gildi tann partin, sum viðvíkur lóggávuni um trygd á sjónum, eru merktar "S/M" (Søfartsstyrelsen/Miljøstyrelsen" - í føroyskum høpi Skipaeftirlitið/Innlendismálaráðið (heilsufrøðiliga Starvsstovan).

Víst verður annars til § 3, stk. 1, nr. 7 í hesi fráboðan.

Danskar reglur, sum fylla út ella útbyggja konventións-ásetingarnar í SOLAS, ILLC 66 og MARPOL, eru skrivaðar í skákskrift (kursiv).

Aðrar viðkomandi reglur

Umframt tað í hesi Fráboðan B lýsta regluverkið, so finnast eisini aðrastaðni reglur sum eru galdandi fyri avvarðandi skipabólkar. Talan er um reglur, sum longu frammanundan eru galdandi í Føroyum, ella sum í framtíðini verða settar í gildi í Føroyum á niðanfyri nevnda hátt:

∙  Framvegis galdandi danskar "Bekendtgørelse", lýstar í Kunngerðablaðnum B áðrenn Skipaeftirlitið varð yvirtikið 1. januar 2002 (sí www.logir.fo)
∙  Tekniskar forskriftir frá Søfartsstyrelsen ("FSK"), lýstar í serliga danska tekniska kunngerðasavninum "Meddelelser fra Søfartstyrelsen"
∙  Vegleiðingar av ymiskum slag ("VEJ"), somuleiðis lýstar í "Meddelelser frá Søfartsstyrelsen"
∙  Føroyskar "kunngerðir", lýstar við heimild í løgtingslóg nr. 165 frá 21. december 2001 um trygd á sjónum (sí www.logir.fo)
∙  "Fráboðanir frá Skipaeftirlitinum", somuleiðis lýstar við heimild í løgtingslóg nr. 165 frá 21. december 2001 um trygd á sjónum og kunngjørdar á elektróniska reglu-portalinum hjá Skipaeftirlitinum á www.fma.fo

Regluportalurin hjá Skipaeftirlitinum

Hendan Fráboðanin frá Skipaeftirlitinum B við tilhoyrandi teknisku kapittlunum og fylgiskjøkum annars, verður einans lýst elektróniskt á regluportalinum hjá Skipaeftirlitinum á heimasíðuni www.fma.fo. Miðað verður eftir at savna alla viðkomandi teknisku lóggávuna fyri avvarðandi skipabólkar á regluportalinum, so brúkarin skjótt og lætt kann fáa eitt samlað yvirlit yvir galdandi teknisku lóggávuna fyri avvarðandi skipabólk.

Á Hillingartanga 2, 360 Sandavágur
Tel +298 35 56 00
fma@fma.fo

 

Melda til tíðindabræv